Anna Dostojevskajas 3 kapitler.

Er ikke en ironi over Dostojevkij navnet.
Det er heller ikke en flukt bort fra henne selv som forfatter sammen med sin mann.

Det er en måte å avslutte en roman, og dermed gjennomgripende gjennom hele teksten.
På en måte avslører Anna Egypt som et endested, og forklarer hvorfor angripende indiere begynte å spise barn. Det er ingenting "hinsides" Egypt.
Grunnen til at et endested blir beskrevet helt klart fra begynnelsen i Blodig Ungdom, f.eks opplysningen om at ingen fler memoarer kom på tale, kan henge sammen med hennes mann.

Men hun stiller seg også som et syndig menneske.
Det vil si at hun kanskje skiver i forhold til Maria. Ikoner.
Hun har som egypteren ikke noe hinsides sin virkelighet.

Problemet er at hun kommenterer det hun selv skiver, innenfor romanens virkelighet.
Det kan være flere årsaker til det.
Hun kan skive mentalt på baksiden av et maleri.
Hun kan stille seg i Marias rolle og bedømme.
Hun kan se på ikonene som bevegelser, kanskje via tarot.

Men hun har antagelig funnet en egen, unik, måte å forholde seg til seg selv som menneske og kvinne.